Her er noe av det jeg har følt en sterk nødvendighet for å dele på twitter. Du vet, twitter. Det nye nettfenomenet som har fått millioner av oss world wide til å føle at vi må dele alt vi gjør med resten av verden. Uansett hva. Uansett hvor. Jeg vet hva jeg snakker om.
____________________________________________________________________
Jeg twitret at jeg var tilbake med allchristopher.com!
____________________________________________________________________
Jeg delte min enighet via twitter og førte kjede-mail og kjede-smser opp på listen min over ting som kan brenne i helvete, med en strektegning og et smil bak:
____________________________________________________________________
Jeg uttrykket hvor idiotisk jeg følte det var med selvhøytidlige politikere som later som om de “ikke bryr seg sÃ¥ mye” nÃ¥r sannheten er at mange av de ville freaket ut om de ikke ble skrevet om lengre..:
____________________________________________________________________
Jeg kunne heller ikke la være å twitre etter en deilig, allergifremkallende middag som fikk meg til å føle at jeg var glad for å være i live noen timer senere:
____________________________________________________________________
Jeg uttrykket sinne under juleshoppingen selvom jeg bare hadde meg selv å holde ansvarlig for sen oppstart:
____________________________________________________________________
Jeg twitret mens jeg så på film:
____________________________________________________________________
…Og jeg twitret at jeg hadde fÃ¥tt feil inntrykk av filmen nÃ¥r den var ferdig:
____________________________________________________________________
Men likevel tror jeg ikke at jeg er blandt de som burde vært kastet inn i twitterfenglselet for missbruk av tjenesten. Jeg tror hvertfall ikke det! For hver morgen og utover hele dagen ser jeg twittergalskapen uansett hvor jeg er… Hehe. Twitter er nok kommet for Ã¥ bli. Tror du ikke?
