(Meg som prøver å funne ut om jeg er inside-out når det kommer til følelser, tanker og meninger. Svaret finnes nede i teksten.)
Viser du på utsiden hva du egentlig tenker? Hva du ønsker deg og ønsker å oppnå? Sier du ting som du egentlig føler det eller er du heller stille?
For dette er hva jeg opplevde for omtrent noen timer siden… For kanskje overraskende nok, finner meg ikke i å bli behandlet som en genmanipulert rotte uten evne til å følge egen intelligens eller eget instinkt. Og da får man seg skjønner du. Som et resultat av at alt for mange der ute finner seg i hva som helst og da heller velger å være stille. Det er ikke farlig å si ifra! Det gjør det også litt lettere for andre å gjøre det samme om ikke samtlige velger å putte på skylappene.
Takk!
Jeg tok turen for å trene i stad og tenkte at nå hadde det vært lenge siden! Etter 40 minutter går Christopher går mot nedtrekksmaskinen. Der ligger det noe ved siden av maskinen. En hettejakke, en vannflaske og noen nøkler. Jeg tenker jo mitt at “ja kanskje det er han som sitter nærmest maskinen sitt. Da vil jeg jo ikke ta maskinen hvis han er midt i et supersett! (Supersett: Når du trener en muskelgruppe på to maskiner rett etterhverandre før du tar pause.)
Christopher til mannen: Er du “her”?
Mannen, en 40-50 år gammel mann med provoserende utståling og boleholning, heretter referert til som Bol, blir sittende på benkpressen og se dumt på meg, uten medbrakte gjenstander vel og merke, som gjorde sitt til at jeg tenkte at dette måtte være mannen som eide disse tingene, og nettopp derfor valgte jeg å sjekke før jeg brukte apparatet.
Christopher tenker nå at “enten er denne mannen bare stokk dum for han ser meg jo rett i øynene mens han puster og peser og bare ser sint ut… eller så hørte han faktisk ikke hva jeg sa.”
Christopher prøver igjen: Unskyld, sitter du her?
Bol blir sittende og igjen se dumt på meg. Ikke bare se dumt på meg, men se dumt på meg som i “fy faen din jævla idiot og hvorfor snakker du til meg”-dumt. Og fullstendig uten grunn. Og her er det nettopp det som er feil. At ingen har snakket til han før. For han eier jo ingen people skills og alt som kan assosieres med sosiale antenner er tydelig ikke til stede.
Christopher gir uttrykk for at han mener at dette er veldig merkelig på mange nivåer.
Bol sier med et idiotisk flir rundt munnen og utvannet norlandsdialekt: Nei asså. Eh. Ahh. Jeg bare. Asså for et dumt og idiotisk spørsmål. Ser det ut som jeg sitter der? Jeg sitter jo her! Herregud hvorfor spør du om noe så dumt. Ahh.
Christopher: Jo jeg spør jo fordi det ligger masse her ved maskinen og jeg trodde det var ditt. Men da var det ikke det!
Bol nekter å kutte av dialogen (en noe lik dialog som han har hatt med de fleste her på gymmen som kommer i hans vei) – men nekter også å svare meg på om det var hans ting. Jeg forstår jo da at det ikke var det, men her har vi en, som tidligere nevt; en stokk dum,- trouble maker!
Og Christopher, som over lenge tid har observert denne mannen, som alle vet veldig godt hvem er grunnet sin ekstremt dårlige holdning og provoserende adferd, finner seg helt enkelt ikke i å bli snakket sånn til, helt udramatisk. Og hvertfall ikke av en så sosialt ustimulert ape.
Tilleggsinformasjon: Mr. Bol: Midt i min PTtime kom han bort til min PT og meg og hylte og kjeftet over en mann som hadde med seg en avis på gymmen. “Faen og han går rundt og læs i den jævvla avisen sin overalt!” Dette kom fra mannen med 7-dagers-svette som han gjerne legger igjen på de apparatene han kan få tak i, i løpet av en dag. Eller de gangene han går rundt og puster og brummer til både PTer, ansatte og andre medlemmer. [Fjernet et avsnitt grunnet en leser som ikke kunne se det nyanserte bildet i teksten. Synd.] I rest my case. Slutt med alt det du putter i deg! Det er bevist at man kan bli ekstremt hissig og kortluntet.
Det er mer til historien men ikke nødvendig å fortelle resten. Den endte godt. Eller halvgodt, ettersom han gikk rundt på senteret og spøy ut dritt til ufrivillige lyttere. Men igjen kunne det vært farlig å snudd seg og gått. Det var nesten så jeg trodde at hodet hans enten kom til å å eksplodere. Eller at han kom til å slå meg rett ned i laminatgulvet. “Sann historie!”
Håper han ikke har noen hjemme. I såfall håper jeg han er rolig, behersket og snill! Men det er det ingen garanti for hvis man ikke kan styre sine egne følelser.
Si ifra! Ikke finn deg i hva som helst. Du er ikke opprørsk bare fordi du ikke syns at alt er helt ok.
