Som tatt ut av hodet mitt: «Håper de som besøker siden min i dag tar seg til til å lese og passer på at de har forstått det som står i teksten en gang for alle. Nå har de tross alt fått et par sjanser. Og nei, dette er ikke vanskelig å forstå. Er det noen som syns jeg er “forvirrende” eller om det er noen som ikke forstår hva jeg skriver, så tar jeg det som at jeg har feil aldersgruppe som besøker siden min. Hvor vanskelig kan det være? Jeg er vant til å måtte tåle mye og jeg er blitt godt vant til å måtte bruke hodet mitt. Kan ikke flere også begynne med det samme? It’s a lot of fun! Mange er med, men vi vil jo få med alle. Få liker ignorante og påtatt dumme mennesker. Ikke dumme mennesker, men påtatt dumme mennesker. Jeg vil jo ikke at noen skal missforstå.»
Litt trøtt. Litt sliten. Men veldig avslappet, når jeg egentlig burde vært alt annet?
Foto: Jan. Sånn. There you’ve got your credit.
Når vi leser at vi blir sammelignet med Hitler og at alt vi ønsker er at en vakker modell skal legge egg for oss, må jeg få lov til å si at nok er nok. Dette hadde ingen andre akseptert og det gjør heller ikke jeg.
Så dette blir det siste om denne saken.
Nei vi har ikke lagt adopsjonsplanene på is. Dette er en prosess man må jobbe med og det er alt for mange barn som har det vondt som trenger et hjem og det er trist at reglene er som de er. Ja det kan hende vi ønsker å besøke en befruktningsklinikk for å sjekke muligheter men da er dette opp til oss. Per i dag vet vi veldig lite om hvordan dette fungerer. Det handler ikke om å finne den moren som estetisk er vakrest. Hvor ordet modellmamma kom inn er jeg usikker på, så for å være veldig konkret går vel prosessen ut på at man undersøker kvinnene som bidrar i prosessen. Dette er jo ingen modellmammafarm. Det går jeg utifra at alle forstår. Vi snakker om et barn her. Her handler det om å se på historikk for å finne den moren som på flere måter passer Jan og meg best.
I går våknet vi til et helvete av et styr som hadde blitt dyrket frem av ingenting. Samme dag ble vi igjen kontaktet av VG som ville lage en oppfølgingssak hvor vi skulle få muligheten til å forklare oss slik vi i utgangspunktet ønsket å kommunisere budskapet vårt. Det ble jo selvfølelig ikke sensasjonelt nok, ettersom alt dette er blitt så vilt, så her havnet våre nye uttalelser:
Og de kommentarlystene fikk muligheten til å fyre løs som før. Og selvfølgelig med den gamle saken som grunnlag. For hadde noen fått med seg hva vi ønsket å formidle ville det jo ikke være nødvendig å kommentere saken. Men da ville jo sikkert heller ikke saken kommet på trykk.
Dette er faktisk et barn vi snakker om og akkurat nå virker det som om vi er de eneste som har forstått dette. De som uttaller seg må jo være oppegående og intelligente nok (trodde jeg) til å forstå at dette er så tabliod som det kan få blitt, så hvilke motiver de hadde ved å uttale seg, ettersom de burde visst at dette ikke var noe å kommetere, kan man jo sette spørsmål ved.
Vi får sitatsjekk på alt vi gjør, men denne gangen trodde vi helt ærlig ikke at det var nødvendig. Tror dere virkelig vi hadde latt saken stå som den stod? Og om vi så faktisk hadde vært så gale som vi ble fremstilt ville vi fortsatt ikke sendt dette ut til hele Norge.
… Her har det igjen blitt brukt noe fra Jan i den gamle saken. Willy-Tore Mørch har jo helt sikkert bare kommentert det han over telefonen har fått servert, om han ikke selv fikk med seg VG dagen før, men det som overrasker meg er språkbruken. Man velger ikke gener, man dyrker ikke frem egenskaper og det å på en måte sammenligne oss med Hitler er ikke bare å undervurdere vår intelligens da det kan umulig bidra til at Willy-Tore Mørch selv blir plassert i “skuffen med de skarpe knivene.”
Det stopper ikke med mennesker som føler det nødvendig å kommentere saken. Men det at det er en feilfremstilt sak hvor fokuset ligger på det å dyrke modellbarn er ikke viktig, bare de får gitt en uttalelse.
Det hjelper jo ikke heller å putte dette “gladbildet” som var ment for den opprinnelige saken, som skulle bli en fin sak med fokus på karriere og det nye showet Jan er i LA for å gjøre, sammen med denne Hitler-pregede saken.
Men det handler jo om å lage saker! Dette er jo en avis. Bare synd for familie og venner hjemme i Norge som har måtte slått av tv, radio og holdt seg unna aviser de siste dagene for å kunne slippe unna alt dette styret. Det er ikke alltid man tenker lengre en til nesetippen, om man så heter Jan og Christopher eller er professor.
Og for å være helt ærlig; ja jeg er likegyldig til mye og velger alltid å fokusere på nære venner og familie ovenfor negativitet, men nok er nok. Og når alle rundt meg får være drittlei, tar jeg meg friheten til å være litt drittlei jeg også. Alle er uheldige og alle har dårlige dager, men dette er selvfølgelig ikke noe Jan og jeg har luksusen av å få ha. Men jeg er ikke drittlei alt og jeg er ikke tris og lei meg. Mer skuffet. Jeg er drittlei mennesker som hiver seg på der de har mulighet og jeg er drittlei at alle skal mene litt om alle andre enn seg selv. Du vet, det dere kaller pr-kåt og som mange ofte kaller mannen min. Og jeg vet at dette er noe man ikke sier, eller bør si, for det handler for det meste om å måtte gjemme seg bort, men på engelsk-norsk: We don’t have to be pr-kåte. Vi blir alltid dratt inn i noe uansett. Så det å være pr-kåt, overlater jeg til andre. Og folk elsker å ta oss.
Jeg er også drittlei mennesker som «vet hvilken parfyme vi liker», hva vi liker å spise og om vi heller vil ha Coke Zero i steden for Cola Light. Drittlei. For ikke å glemme alle som «kjenner meg så godt» og de som skal komme med «gode råd». Hele tiden.
Men sånn. Nå er jeg ikke drittlei lengre. Jeg er ferdig med det. Og her kan noen ta læring, når det kommer til å bli ferdige med ting. Men tross alt har jo jeg en fordel. «Jeg er jo så ung» hvor mange ikke helt har tiden på sin side. Så som dere allerede har gjort, feel free til å uttale dere litt mer. Neste gang er det noen andre det stormer rudt – og da velger jeg igjen å holde det jeg mener for meg selv eller heller “favoritten min” som er å bruke hodet mitt. Hvertfall litt.
Sjekk Jans kroppsspråk her hvor vi er på vei opp i fjellheimen…
Vi er i Palm Spring på besøk hos Jans bestekompis, hvor jeg nyter det å endelig ha litt fri. I’m having the time of my life. So don’t ruin it, please. Vi forsøkte å få Jan med opp i fjellene via taubane i dag. Det var ikke en god ide. Og jeg har selvfølgelig filmet alt for my private collection. Or not so private collection. Altså, den finner veien hit etterhvert. Sjekket opp at fjelltoppen er 2596 meter over havet. Det er vel høyere en Galdhøpiggen?
Peace.
