Jeg har fått ekstremt mye positiv respons fra dere, faktisk noe overveldende.

Det gjør at jeg vil slå et lite slag for mange andre der ute som kanskje ikke møter like mye positivitet. Jeg har sett andre gå igjennom mye men ettersom man blir eldre må man huske at da snur alt seg og noen blir sittende på samme sted resten av livet mens andre endelig får selvtilliten til å gjøre det de vil.

Nettet er et sted hyppig brukt av de feige som skjeldent ellers blir sett og hørt. Og med det sakt har jeg ikke mye annet å si enn at man kun er så tøff som nicknamet sitt i kommentarfeltet. Så oppfør deg og bytt ut den dårlige holdningen så skal du se at både verden og andre mennesker faktisk smiler til deg også, hvis du er en av nettrytterne.

Jeg har ikke lengre verken tid, mulighet eller interessert for å stimulere enkeltes nysgjerrig ovenfor det å teste andres grenser, på grunnlag av at mange tydelig har både mye fritid og helt klart også mye alenetid. Det å føle at ingen hører på er sikkert ikke lett, men da kan man også forsøke å forandre tonen sin.

Jeg har lært mye av å ha vært så heldig at jeg har kunnet reist mye og møtt så mange mennesker, spesielt i USA og nå sist i L.A.

Og noe jeg har lært, igjen, er at Norge har mye å lære. Nordmenn.

«Det gjelder ikke meg!»
- Jo det kan godt hende.

Det å ha hatt allchristopher.com som et medium har vært spennende på mange måter, men nå blir ofte spenningen byttet ut med trangen for å ville hjelpe folk å tenke selv. Det har jeg for liten tid til å ta på meg oppgaven med.

Nå skal Christopher ta vare på Christopher, akkurat som at jeg ønsker alle dere som har besøkt meg fast det samme – at dere tar vare på dere selv og at du tar vare på deg!

Jeg jobber nå fremover på flere spennende prosjekter, men spesielt 2 du sikkert får se en gang i nærmete fremtid. I mellomtiden blir jeg å finne på twitter.com/allchristopher helt til det også sliter meg ut :)

Peace (der det er mulig og der hvor det finnes de som er villig til å tenke både nytt og på egenhånd.)

Litt trøtt. Litt sliten. Men veldig avslappet, når jeg egentlig burde vært alt annet?
Foto: Jan. Sånn. There you’ve got your credit.

Når vi leser at vi blir sammelignet med Hitler og at alt vi ønsker er at en vakker modell skal legge egg for oss, må jeg få lov til å si at nok er nok. Dette hadde ingen andre akseptert og det gjør heller ikke jeg.

Så dette blir det siste om denne saken.

Nei vi har ikke lagt adopsjonsplanene på is. Dette er en prosess man må jobbe med og det er alt for mange barn som har det vondt som trenger et hjem og det er trist at reglene er som de er. Ja det kan hende vi ønsker å besøke en befruktningsklinikk for å sjekke muligheter men da er dette opp til oss. Per i dag vet vi veldig lite om hvordan dette fungerer. Det handler ikke om å finne den moren som estetisk er vakrest. Hvor ordet modellmamma kom inn er jeg usikker på, så for å være veldig konkret går vel prosessen ut på at man undersøker kvinnene som bidrar i prosessen. Dette er jo ingen modellmammafarm. Det går jeg utifra at alle forstår. Vi snakker om et barn her. Her handler det om å se på historikk for å finne den moren som på flere måter passer Jan og meg best.

I går våknet vi til et helvete av et styr som hadde blitt dyrket frem av ingenting. Samme dag ble vi igjen kontaktet av VG som ville lage en oppfølgingssak hvor vi skulle få muligheten til å forklare oss slik vi i utgangspunktet ønsket å kommunisere budskapet vårt. Det ble jo selvfølelig ikke sensasjonelt nok, ettersom alt dette er blitt så vilt, så her havnet våre nye uttalelser:

Og de kommentarlystene fikk muligheten til å fyre løs som før. Og selvfølgelig med den gamle saken som grunnlag. For hadde noen fått med seg hva vi ønsket å formidle ville det jo ikke være nødvendig å kommentere saken. Men da ville jo sikkert heller ikke saken kommet på trykk.

Dette er faktisk et barn vi snakker om og akkurat nå virker det som om vi er de eneste som har forstått dette. De som uttaller seg må jo være oppegående og intelligente nok (trodde jeg) til å forstå at dette er så tabliod som det kan få blitt, så hvilke motiver de hadde ved å uttale seg, ettersom de burde visst at dette ikke var noe å kommetere, kan man jo sette spørsmål ved.

Vi får sitatsjekk på alt vi gjør, men denne gangen trodde vi helt ærlig ikke at det var nødvendig. Tror dere virkelig vi hadde latt saken stå som den stod? Og om vi så faktisk hadde vært så gale som vi ble fremstilt ville vi fortsatt ikke sendt dette ut til hele Norge.

… Her har det igjen blitt brukt noe fra Jan i den gamle saken. Willy-Tore Mørch har jo helt sikkert bare kommentert det han over telefonen har fått servert, om han ikke selv fikk med seg VG dagen før, men det som overrasker meg er språkbruken. Man velger ikke gener, man dyrker ikke frem egenskaper og det å på en måte sammenligne oss med Hitler er ikke bare å undervurdere vår intelligens da det kan umulig bidra til at Willy-Tore Mørch selv blir plassert i “skuffen med de skarpe knivene.”

Det stopper ikke med mennesker som føler det nødvendig å kommentere saken. Men det at det er en feilfremstilt sak hvor fokuset ligger på det å dyrke modellbarn er ikke viktig, bare de får gitt en uttalelse.

Det hjelper jo ikke heller å putte dette “gladbildet” som var ment for den opprinnelige saken, som skulle bli en fin sak med fokus på karriere og det nye showet Jan er i LA for å gjøre, sammen med denne Hitler-pregede saken.

Men det handler jo om å lage saker! Dette er jo en avis. Bare synd for familie og venner hjemme i Norge som har måtte slått av tv, radio og holdt seg unna aviser de siste dagene for å kunne slippe unna alt dette styret. Det er ikke alltid man tenker lengre en til nesetippen, om man så heter Jan og Christopher eller er professor.

Og for å være helt ærlig; ja jeg er likegyldig til mye og velger alltid å fokusere på nære venner og familie ovenfor negativitet, men nok er nok. Og når alle rundt meg får være drittlei, tar jeg meg friheten til å være litt drittlei jeg også. Alle er uheldige og alle har dårlige dager, men dette er selvfølgelig ikke noe Jan og jeg har luksusen av å få ha. Men jeg er ikke drittlei alt og jeg er ikke tris og lei meg. Mer skuffet. Jeg er drittlei mennesker som hiver seg på der de har mulighet og jeg er drittlei at alle skal mene litt om alle andre enn seg selv. Du vet, det dere kaller pr-kåt og som mange ofte kaller mannen min. Og jeg vet at dette er noe man ikke sier, eller bør si, for det handler for det meste om å måtte gjemme seg bort, men på engelsk-norsk: We don’t have to be pr-kåte. Vi blir alltid dratt inn i noe uansett. Så det å være pr-kåt, overlater jeg til andre. Og folk elsker å ta oss.

Jeg er også drittlei mennesker som «vet hvilken parfyme vi liker», hva vi liker å spise og om vi heller vil ha Coke Zero i steden for Cola Light. Drittlei. For ikke å glemme alle som «kjenner meg så godt» og de som skal komme med «gode råd». Hele tiden.

Men sånn. Nå er jeg ikke drittlei lengre. Jeg er ferdig med det. Og her kan noen ta læring, når det kommer til å bli ferdige med ting. Men tross alt har jo jeg en fordel. «Jeg er jo så ung» hvor mange ikke helt har tiden på sin side. Så som dere allerede har gjort, feel free til å uttale dere litt mer. Neste gang er det noen andre det stormer rudt – og da velger jeg igjen å holde det jeg mener for meg selv eller heller “favoritten min” som er å bruke hodet mitt. Hvertfall litt.

Sjekk Jans kroppsspråk her hvor vi er på vei opp i fjellheimen…

Vi er i Palm Spring på besøk hos Jans bestekompis, hvor jeg nyter det å endelig ha litt fri. I’m having the time of my life. So don’t ruin it, please. Vi forsøkte å få Jan med opp i fjellene via taubane i dag. Det var ikke en god ide. Og jeg har selvfølgelig filmet alt for my private collection. Or not so private collection. Altså, den finner veien hit etterhvert. Sjekket opp at fjelltoppen er 2596 meter over havet. Det er vel høyere en Galdhøpiggen?

Peace.

Mm. God start på dagen folkens… Her er klokken bare 10.36.

Man han har noen få journalister rundt seg man stoler på og har repspekt for (som jeg kan telle på tre fingre), som forhåpentligvis også har gjensidig respekt. Men når det kommer til selve avisen eller bladet, så er det en litt annen greie. Og du lurer på hvorfor jeg skjedent stiller opp på noe? Dette er hvorfor.

Les heller hele saken i papirutgaven før du blander deg inn i temaet, enn å sitte på nettet med alle kopisakene. Dette blir på mange måter en intelligenstest for de som lar seg fasinere av tykke overskrifter. På tv, ja. I blader, ja. I aviser, ja. Men det betyr ikke at man er så overfladisk og grunn.

Her handler det om et barn og jeg ser på det som langt mer respektløst å hamre løs på de som ønsker seg barn på grunnlag av oppslag som dette når man velger å ikke bruke hodet og tenke på egenhånd.

Man kan ikke lengre bruke pressen som et medium for å få frem et budskap, på riktig måte.

Føler at saken ble frestilt på lik linje med det å kjøpe seg en ryggsekk eller en veske, sett bort ifra prisen. Og alt jeg har å si når det kommer til det å velge seg ut en “supermodell” man vil ha barn med… Hm. Ja, det var alt. Trenger jeg egentlig å kommentere det?

Jeg skjønner jo at folk freaker ut og får fordommer når det meste parten av tiden handler om å gjøre alt om til et freakshow. Thanks.

Velger å tro at mange av dere ser igjennom gullfonter, tykke bokstaver og setninger.

Hun er helt ærlig. Alltid. She’s no bullshitter. Men snill og god tvers igjennom og definitivt en keeper resten av livet!

Skulle ønske jeg kunne røpe noe av det som skjedde i går – men du får vente å se til showet airer! Jeg gleder meg

Tine – lots of love your way! Og ikke minst, vi gleder oss til enda en tur på Mr Chow med deg og Monica :)

Så stort bildet ble. Jeg blir jo også blind for hva som er visuelt pent så tidlig… Har du stor skjerm?

Dette er trynet jeg får når jeg er lys våken 3am, eller 03.00 som vi er vant til å skrive tiden. Det som gjør meg så lykkelig er at jeg allerede nå vet at jeg kommer til å ligge trygt og godt under dynen rundt 8 tiden i kveld. Lucky me. Opp tidlig – natta tidlig. Jeg er jo selvfølgelig ikke lykkelig. Tidlige morgenstunder gjør at jeg føler en trang til å være sarkastisk.

Utsikten over LA i dag

En annen ting med å være døgnvill, jetlaged, er at uansett hvor man snur seg og møter på TVNorge-folket så skvetter man. Vi går jo egentlig rundt og sover mens vi bruker kun den ene hjernehalvdelen. Den litt logiske. Er det den høyre eller venstre? Uansett, når man da treffer på folk man kjenner tenker vi «skal du være her? For vi er jo så langt unna Norge. Så kult og samtidig for en tilfeldighet!»

Så vi fortsatte morningen sjanglende ut fra frokosten hvor vi passerte to mennesker:

Jan «Oi så hyggelig.»
Christopher: «Hva er det som er så hyggelig?»
Jan: «Hun damen smilte jo.»
Christopher: «Hvem var det?»
Jan: «Hm.»

Jo da, presseansvarlig for showet! Og Jan har møtt hun flere ganger… Men som sagt, vi bruker jo bare én hjernehalvdel i dag!

Og en siste ting med å være døgnvill er at det ikke gjør det lettere for hotellet at jeg er en hotellrom-junkie. For klokken i hodet mitt fungerer litt annerledes i dag også så jeg har allerede glemt når… vi skal bytte rom! Vi hadde jo reservert akkurat det samme rommet som sist, men nå er det på tide å prøve noe nytt!

I’ll keep you posted.

Nå kjenner jeg jetlagen som aldri før og klarer nok ikke å være våken så mye lengre. I går sovnet vi 20.00. Det får bli flere bilder i morgen…

Det beste Jan vet er å ta bilder som er litt ute av fokus. Det er det beste jeg vet også, hvert fall når jeg er så sliten og trøtt…

Avslutter kvelden med et sitat fra Jan:

«Jeg håper du skrev at det var jeg som tok bildet. For jeg kommer til å sjekke… Skrev du det?»

Håper Solveig ikke har noe i mot at jeg setter litt fokus på forskjellige meninger. Hun har jo tross alt publisert en kommentar offentlig. Men for dere som kanskje ikke hadde hatt noe interesse for Solveig ellers, her er kommentaren hennes:

(Nettstedet allchristopher.com tar ikke ansvar for kommentarer som blir publisert under falsk navn eller under en annens identitet)

Solveig Holmås
158.38.79.124
Submitted on 2010/02/15 at 12:50pm
«Ehhh, homofili er ikke normalt!! hadde det vært normalt så hadde dere fått barn ved å *** hverandre i *** !!
Ikke la uskyldige barn som er laget av en mann og en kvinne få oppleve noe unormalt!!! Skjærp dere begge to!!»

Jeg syns det er så synd med sånne holdninger. Det er helt topp med meninger men når man bruker et sånt språk fremstår man så … ja, jeg holder det for meg selv. Det alltid vært homofili. Homofile dyr, homofile planter, dyr og planter som selv kan velge kjønn for å formere seg med enten en male eller en female og som i noen tilfeller faktisk også har begge kjønn. Og til slutt: homofile mennesker. Siden vi faktisk kom sist. Du vet, Adam og Eva. Adam og Eva var jo sammen, men det var så dumt at ikke Erik og Kåre og Astri og Trude fikk vært med på bildet siden de satt i treet og så utover landskapet. Synd.

Det som også er litt synd er at noe som faktisk er ganske normalt eller vanlig om du vil, er holdninger som dette. Tenk så mange der ute som sliter fordi de blir møtt med sånne holdninger.

Og dette gjelder ikke alle:

Men noe jeg syns er synd er de hjemmene hvor foreldre skriker til hverandre og sloss. Jeg har personlig ingenting i mot hverken røyk eller alkohol men hva med de hjemmene hvor barnas lunger blir fylt med røyk hver dag, eller hvor foreldrene ikke bare kranger, men kranger etter inntak av alkohol.

Så det er så individuelt hva hver enkelts hverdag består av, om det er holdninger, vaner eller uvaner. Så la barn som bor med to fedre eller to mødre eller med en av hvert kjønn ha det like bra med seg selv som de alltid har hatt det – helt til en med Solveigs holdninger kom og fortalte de at det var ekkelt, galt eller unaturlig. Du vet, jeg blir ikke såret, men det er det mange barn som kan bli…

Du vet, de ble jo tross alt ikke født ved at Erik og Kåre *** hverandre i *** eller etter at Astri og Trude hadde gnidd *** litt borti hverandre.

Please: peace and love! Det er så mange barn som har det vondt og samtidig så mange som ikke kan få barn biologisk, hetrofile og homofile, så la folk hjelpe hvis de ønsker å hjelpe.

Maren har vært på besøk igjen etter at jeg traff hun her en dag og jeg har hatt noen rolige dager med Jan og ikke minst besøkt mamma og Liam på morsdagen i kveld.

Jeg møtte Maren og Martine, som er både søste og kusinene mine, for Mojitos-kveld på fredag, sammen med Martines kjære, Håkon. Det ble dårlig med Mojitos ettersom ingrediensene ikke var å få tak i, men det ble uansett en bra kveld som endre på favoritten, Mucho Mas.

Kusinen min, Maren backstage. Yes, she sure does likes makeup. Go figure!

Maren ble over til lørdag hvor vi tok turen innom Jan på jobb med Vendela. Vet ikke om jeg kan røpe hva hensikten med jobben var, men venter uansett på noen backstagebilder fra Vendelas kjære, Ewald. Så det kommer flere bilder, snart! :)

Peace & love!

Rekker jeg ikke å komme innom her hver dag kan du alltids følge twitter’n min! Har du ikke twitter så får du lage deg en! Lykke til! :)

Uansett var det veldig hyggelig å se Maren igjen og jeg tror ikke mye av det vi har snakket om i dag kan gjentaes på noen som helst måte. Ikke alle er like frittalende som min kjære mann, hvis dere fikk med dere hva som skjedde på den fronten, så noe forblir “upublisert”. Hehe.

…en kanal som selvfølgelig ikke finnes i Norge. Eller er det noen som har den? Og enda viktigere: kan man få den på Get? Syns å huske at jeg har sjekket det en gang. Du vet 02123 hvor du kommer til noen som garantert er som resten av landets kundebehandlere… dritsure. -Som gir deg svaret nei!

«Nei» er ikke et svar!

Får se hvor lenge det varer! Jeg gjør hvert fall en innsats og det er det som teller! Hvor mye trenger man egentlig? Nye utfordrninger er kult! Men det å gi seg selv nye utfordringer er enda kulere!

(Ok jeg har tatt vare på noen få kort. Men det er kun som en liten backup.)

Jan og jeg har funnet ut at det er hennes egen feil at hun er morsom å skremme.

Obligatorisk turistbilde under opptak!

Under opptak

Christian Louboutins for my mom. Jeg forstod at jeg bare kunne glemme 14 cm hel hvis jeg fortsatt skulle bli sett på som en god og snill sønn. Jeg ser da ikke fortskjell på 14 og 12. Eller 10.

«Å nei så dårlig utvalg… av munnskyllevann! Sånt utvalg ønsker jeg meg til Norge»

«Jan hvilken melk ville du ha? Den med low-fat eller no-fat eller med soya med sjokoladesmak eller den som var melket på toppen av Y-en i Hollywoodskiltet?»

Her kommer stormen

Jan liker å ta bilder ute av fokus. La oss kalle det “defocus”. Det høres litt bedre ut. La oss også si at han gjorde det med vilje. Også på bilde nr 23.

Jeg elsker casual diner life!

Greia med LA (i denne omgang) er at mange av de du er vandt med å se i tv-serier og i filmer er overalt. Uten at man kanskje blir noe spesielt overrasket eller amazed med denne jet-lagen. Vi var ute for å spise for to dager siden hvor det plutselig slo meg at både Ashley Tisdale fra High School Musical og Kristin Cavallari fra The Hills satt ett bord fra oss. Så LA er på mange måter et litt annerledes sted å være.

Det skjer mye over alt og selvom Los Angeles er utrolig stort er det på en måte også lite. Her er bilder fra The Hills-opptak på The London West Hollywood hvor vi bor mens vi er her:

(thehills.mtv.com)

Frokost! Restauranten på hotellet er faktisk en restaurant av Gordon Ramsey. Er det sånn det skrives? Du vet, han sinte. Men til hans forsvar: god mat!

Her gjør vi opptak på The Ivy på Robertson Blvd. Hyggelig sted!

Var også ute og både gikk og handlet litt i dag også. Og se – jeg har min egen bygning jeg også. Bortsett fra at de glemte et ord. Men det skal jeg ordne. Det skal selvfølgelig stå Christopher THE Guy.

- Eller Jan handlet. Jeg ble så frustrert, varm og svett av butikkarbeidere på provisjon at hodet mitt holdt på å eksplodere. Det var hver fall ganske synlig at det var både rødt og slitent. Jeg ønsket meg jo bare å gå rundt å se litt. Men her tjener man kun penger som butikkmedarbeider om det “er nettopp du som får salget til kunden!” Litt som å være i Tyrkia. Men det gjør ingenting! Sjansene for å finne noe man liker er jo også noe større her.

Var også og filmet hos en av Beverly Hills’ plastikkirurger Dr. Jon Perlman med en av kvinnene fra showet. Dr. Perlman gjør blant annet Extreme Makeover her i USA som sist sesong hadde 13 millioner seere per episode. Dette er også mannen bak leppene til Britney. Så hvis noen har sett klippet hvor Britney Spears kjører over foten til en paparazzi, så ser dere at hun kjører ut fra bygningen til Jon der. Å ja da. Veldig på fornavn! Jeg fikk nemlig litt hjelp til en liten ting selv i dag…

Jeg føler at jeg sitter her og høres ut som en gal, soul searching Christopher som har funnet et sted han vil tilbringe mer tid i fremtiden! Det er nok ikke et sted hvor jeg kunne tenke meg å bo fast, men derimot et sted hvor man vet hvilket hotell som står å venter når man kjenner at man vil ha litt påfyll med inspirasjon og positiv respons. Anbefaler alle å ta turen hit. Hit til LA.

Jeg trodde jeg hadde ganske god peiling på hvordan det ville være her borte, men likevel ikke helt!

Tenk om vi kunne se ut over dette hver dag!

Reiste uten solbriller! Ikke så digg. Da måtte jeg ha nye!

Og litt fra filmingen i dag… :)

FIN utsikt fra balkongen!

Nå skal jeg prøve å ta meg et morgenbad, så spise, så trene, så spise igjen etter treningen og så gå ut! :) God morgen!

Kort oppsummert:

Flyet vårt med British Airways til LA med mellomlanding i London reiste uten oss fordi vi hadde stilt klokkene våre feil! Vi var på Gardermoen i rundt tre timer. Vi fikk etter langt om lenge og lengre enn langt slettet reisen vår til LA med British med god hjelp fra vår kjære, gode, snille venn, Lorraine, fra CIC! Vi fant nytt fly og nytt flyselskap og reiste til LA med mellomlanding i Zürich, Sveits, med Swiss International Air Lines. Vi fant ut at Swiss nå er en av våre favorittflyselskaper. Vi spiste for mye. Vi tok piller – nei ikke noe farlig, just something that makes you feel good! Real good.

Vi tok på oss pysj og tøfler:

Tok flere piller.
Sovnet.

Jeg våknet og satt på en film:

Ringte mamma og Liam fra flyet.
Sovnet igjen.
Våknet to timer før vi skulle lande.

Latet som om jeg var opplagt:

Spiste enda litt mer og avluttet flutyren med litt dessert!

Når vi kom på rommet sluknet jeg – igjen:

Og når jeg våknet igjen nøt vi utsikten fra balkongen:

… og så jeg fant et par andre fasiliteter. Hehe.

Litt musikk:

Noe som ikke nødvendigvis skriker «se så godt forbilde jeg er!»

Og så noe annet…:

Men ironien av det hele er at alle flyene til LA fra London, hvor vi skulle mellomlande, ble kansellert på grunn av snøstorm! Er det da man sier «hell i uhell?» Lenge leve Swiss. Vi kom hvert fall frem i dag og ikke i morgen!

I morgen blir jeg med Jan på jobb så da kommer det litt flere bilder! Jeg ville ikke bruke blits på flyet skjønner du i tilfelle noen sov eller slappet av! Ser du hvor omtenksom jeg er? Men uten blits ble jo nesten alle bildene uklare.

Men nå: Good night LA :)

(Foto: liam.no)

Ta deg en tur innom Liams side og ønsk han velkommen til nettet! Eller velkommen til bloggverden! :)

Jeg er så (her banner jeg og sier mye stygt som ikke passer seg hverken på trykk eller på denne siden hvor jeg har som mål å spre positivitet) trøtt…

Nå reiser vi på onsdag. Jeg er vandt til å reise mye så egentlig bør jo dette gå ganske smooth. Men husker du neseoperasjonen min? Ja. Mi nariz es una puta. Jeg sover dårlig, spiser om nettene, jobber unormalt lenge om dagen siden det var så lite jeg fikk gjort måneden etter at jeg operasjonen. Spesielt fordi jeg flere ganger om dagen fikk beskjed om å gå å legge meg. Ikke minst var jeg jo også en håndfull/slitsom fikk jeg høre. Det endte i at mamma havnet på God Morgen Norge som min paypack.

Men Jan og jeg har en pakt om at vi heller får kjøpe de klærne vi trenger mens vi er borte – når vi kommer frem, der borte borte!

Likevel vasker jeg klær, jobber litt, har en avtale i ett-tiden og skal trene kl to for så å jobbe ferdig det som skal til regnskap. Jeg får hvert fall trent i dag, om ikke annet!

I morgen har jeg et pakkemøte med meg selv kl 09.00, så et møte kl 11.30, så en veiledning på studio kl 13.00 før jeg avslutter alt som måtte gjøres før vi reiser til mamma på ettermiddagen som kjører oss på flyplassen 05.00 på onsdag. Det er digg.

Så: god morgen! Men kanskje viktigere: Er det en? En god morgen? Å så fall ønsker jeg deg en uansett!

Takk for det kortet besøket Liam! Du vil aldri vite når jeg slår til neste gang!

Men hvem vet. Kanskje jeg ligger og lurer bak gjerdet ditt neste gang? Nei det ble psyco. Glem det.

Sjekk ut to av de beste videoene jeg fant. Introer, utganger og backstagefølelsen de har dratt inn i showet er veldig kult hvis du er av de som syns det er spennende. Ellers er det nok av andre grunner til å se dette showet tenker jeg.

Denne videoen har litt lavere lyd…

Men foruten jobbing har jeg ikke minst tatt nye bilder med Ida! Endelig har vi faktisk fått to dager sammen, tror jeg det er. Vi har tatt bilder, gjort hår og bryn!

Ida jeg låner disse bildene jeg…

Ja hva skal jeg si? Kanskje: dette skjer ikke vanligvis på mine shoots! Men, ja, Ida trengte en liten dytt, eller en liten sky å sveve på. Hehe. Alltid litt lettere å slippe seg helt løs da.

Ida som er mye flinkere til å skrive kontinuerlig sier: «Jeg er evig lei av musegrå ettervekst, og tenkte det kunne være moro å prøve en helbleiking. Så Christopher, som IKKE er utdannet frisør, tok i mot meg på Jan Thomas Studio, hvor han kjørte på med blekemiddel og godt humør. Og faen, gutten er FLINK altså! Med litt hjelp fra noen av de andre frisørene ble jeg i hvert fall BLONDINE til tusen, og det er jo tross alt blondine jeg skal være.»

Og ja, «faen» jeg var faktisk flink! Og sjekk blondie nå! Også med nye bryn!

Og til slutt en liten tease på Idas nye header.

Se her en noe yngre Christopher når jeg hoppet fra helikopter i 2006. Hehe.

Men nå vil jeg finne noe annet jeg kan gjøre! Kampsport? Det eneste er at hvis jeg skal gjøre kampsport eller noe så vil jeg gjøre det alene med en trener sånn at jeg får mest mulig ut av det! Noen som vet om noe?

Har du noen tips?

Se øverst på innleggets dato. 1. januar 2010. Det er nesten litt rart at vi allerede er i 2010. Men samtidig er det en liten lettelse også. Nå har jeg enda et helt år med masse rom før prøving og feilig. Eller enkelt og greit et håp om suksess med prosjektene mine fremover og litt rom for screw ups. For det er screw-ups-ene vi kan le av i etterkant!

Jeg starter det nye året med å legge ut noen av magasinene jeg ofte er innom på nettet. Alle fire er fra forlaget Condé Nast som blant annet eier W Magazine, Details, GQ, Vouge, Style.com som du kanskje har vært innom, Wired, Allure, Vanity Fair, Glamour, Vogue, Teen Vouge osv… Condé Nast må nok være en av de størteforlagene i verden med et gjennomsnitt på 13 millioner sirkulerende utgaver av publikasjonene sine i måneden!

Du bør ta en titt innom disse nettsidene!

Wired / W / GQ / Details

Jeg skriver ikke noe om de forskjellige siden de er ganske like alle sammen. Bortsett fra Wired som kanskje er litt tyngre. Pass på at du kommer inn på den amerikanske siden til GQ, gq.com, og at ikke nettleseren din hopper til co.uk siden som er den britiske nettsiden. Den er både stygg og vanskelig å finne frem på. Har du noen faste besøk på nettet som må gjøres hver dag? Dette er hvertfall noen av mine!

____________________________________________________________________

Jeg twitret at jeg var tilbake med allchristopher.com!

____________________________________________________________________

Jeg delte min enighet via twitter og førte kjede-mail og kjede-smser opp på listen min over ting som kan brenne i helvete, med en strektegning og et smil bak:

____________________________________________________________________

Jeg uttrykket hvor idiotisk jeg følte det var med selvhøytidlige politikere som later som om de “ikke bryr seg så mye” når sannheten er at mange av de ville freaket ut om de ikke ble skrevet om lengre..:

____________________________________________________________________

Jeg kunne heller ikke la være å twitre etter en deilig, allergifremkallende middag som fikk meg til å føle at jeg var glad for å være i live noen timer senere:

____________________________________________________________________

Jeg uttrykket sinne under juleshoppingen selvom jeg bare hadde meg selv å holde ansvarlig for sen oppstart:

____________________________________________________________________

Jeg twitret mens jeg så på film:

____________________________________________________________________

…Og jeg twitret at jeg hadde fått feil inntrykk av filmen når den var ferdig:

____________________________________________________________________

Men likevel tror jeg ikke at jeg er blandt de som burde vært kastet inn i twitterfenglselet for missbruk av tjenesten. Jeg tror hvertfall ikke det! For hver morgen og utover hele dagen ser jeg twittergalskapen uansett hvor jeg er… Hehe. Twitter er nok kommet for å bli. Tror du ikke?